Av Gørill Nilsen, professor, Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT
Publisert 9. april 2024 kl. 10:32
Styreleder Marianne Johnsen ved UiT har uttrykt seg slik til Khrono: «Styrets oppgaver er på de store høydedragene. Rektor må forholde seg til at styret jobber med de lange linjene, på økonomi, budsjett, prioriteringer og strategi, og ikke ned i hverdagsgrøten, som det lett kunne bli ellers (…)»
Mantraet om at budsjett og strategi henger sammen, var Johnsen også særdeles klar på i innledningen til styrebehandlinga av sak S 14/24 Ny intern budsjettmodell den 7. mars.
Det er ikke tvil om at avlagte studiepoeng, sammen med basistildelingen, blir de to viktigste komponentene i økonomien ved instituttene fremover. Men det er også en tredje komponent; strategiske tildelinger. Ingen steder henger vel budsjett og strategi tettere sammen enn på denne posten.
Jeg håper ledelse og styret ved UiT tar noen porsjoner hverdagsgrøt fremover.
Fra mitt ståsted, som arkeolog ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR), blir det interessant å se hvordan UiT håndterer potten strategiske satsninger. Vil humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag bli sett fra øverste nivå, eller blir vi tapere i kampen om strategiske tildelinger? Og blir arkeologi strategisk sett ved et stort fakultet?
Jeg håper ledelse og styret ved UiT tar noen porsjoner hverdagsgrøt fremover. For humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag er viktige om UiT skal fremstå som et breddeuniversitet. Fagene er også viktige for samfunnet da humanister og samfunnsvitere for eksempel bemanner skole og offentlig sektor.
Et humanistisk fag, som arkeologi, har også samfunnskritisk betydning. Har samfunnet for få arkeologer, er det mang en infrastruktursatsning som går i stå. Freda kulturminner må nemlig bli søkt etter og dokumentert før marka kan frigis til utbygginger ifølge kulturminneloven. Og de som kan gjøre denne jobben, er arkeologer ansatt ved for eksempel Sameting og fylkeskommuner, universitets- og sjøfartsmuseer.
Et lite humanistisk fag som arkeologi er også av strategisk betydning i nord. Dette ble særlig tydeliggjort som følge av vedtak fattet i Sametinget og ved UiT i løpet av ei kort marsuke.
1. juni 2023 ble rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen offentliggjort. Sametingets plenum behandlet denne 5. til 8. mars 2024. I vedtak Pilar 3 Kultur og kulturminner står følgende:
«Samisk kulturminneforvaltning trenger ansatte som både har utdanning i samisk arkeologi og språklig og kulturell kompetanse. Et godt undervisningstilbud i samisk arkeologi er en nødvendighet for å kunne rekruttere ansatte til samisk kulturminneforvaltning og for å kunne skape ny kunnskap om samiske kulturminner og historie gjennom forskning. Her har UiT – Norges arktiske universitet en viktig rolle. Sametingsrådet foreslår Opprettholde og styrke utdanning og forskning i samisk arkeologi som et eget reparasjonstiltak» (min utheving).
AHR er det eneste lærestedet i Norge som har tydelig fokus på samisk arkeologi. Det er derfor ikke tvil om at UiT faktisk har et særlig ansvar for å bidra til dette reparasjonstiltaket.
UiT har erkjent sitt særlige ansvar knyttet til å styrke kompetanse om og for samiske samfunn gjennom den overordnede strategien Eallju. Strategi må også omsettes til handling.
7. mars var det universitetsstyremøte ved UiT. Her ble sak S 11/24 Rullering av overordnet langtidsplan (2024-2027) behandlet. Denne planen er en del av virksomhetsstyringen ved UiT og er en styringsparameter. Særlig to punkter underbygger at arkeologi bør komme i et lende med flere fast ansatte enn dagens seks.
Jamfør 1.3.1. skal UiT være i systematisk dialog med Sametinget om kunnskaps- og kompetansebehov i samiske samfunn.
Nå har Sametingets plenum sendt beskjed om at arkeologi er et reparasjonstiltak. Det er mitt håp at UiT følger opp med strategiske tildelinger som bidrar til utvikling.
Jamfør 1.3.3. må UT identifisere og følge opp tiltak som følge av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Som arkeolog ved UiT, og same, er det klart for meg hvordan ledelsen ved UiT kan ta et første steg i retning av å gjøre arkeologi til et reparasjonstiltak.
Alle vi som jobber i høyere utdanning skjønner at det blir drastiske kutt fremover.
Vi seks fast ansatte arkeologene ved AHR har tidligere stilt spørsmål om Eallju er samisk ordpynt eller om Eallju forplikter til strategisk satsning.
Alle vi som jobber i høyere utdanning skjønner at det blir drastiske kutt fremover. Fagmiljøet i arkeologi har gjennom avganger blitt redusert fra åtte til seks på få år. Det er et kutt på 25 prosent. Det er dramatisk reduksjon over kort tid.
Likevel har vi gått på høygir for å levere god utdanning. Og vi har lyktes, gjennom en god dose dugnadsarbeid. Våre studier lå på topp nasjonalt og ved UiT i Studiebarometeret i både 2022 og 2023. Spennende er det også å registrere at arkeologi, et humanistisk disiplinfag, skåret 4,3 på arbeidslivsrelevans, langt bedre enn profesjonsfagene ved UiT og høyt over landssnittet på 3,2.
Det er selvsagt svært hyggelig at fagmiljøet i arkeologi med tildelt Utdanningsprisen 2023 ved UiT. Men dette er en hyggelig oppmerksomhet, og ikke en satsning fra ledelsens side.
Som arkeologer har vi påpekt av vi trenger alle de studiepoeng vi kan få i kjølvannet av reduksjonene som følge av studieporteføljegjennomgangen.
I dag har vår BA i arkeologi fått et administrativt unntak fra 100 studiepoengnormen, satt til 120 studiepoeng. Det er jeg glad for som et første skritt. Men dette er ikke nok.
For det første er det viktig at arkeologi kommer i samme studiepoenggruppe som samisk og kvensk av strategiske årsaker. Samisk og kvensk kom i 130-gruppa gjennom universitetsstyrevedtak i fjor, i sak S 33/23. Ved å sette arkeologi i samme bås som språkfagene, vil universitetsstyret endelig kunne følge anbefalinger fra institutt- og fakultetsstyreanbefalinger om samisk, kvensk og arkeologi i unntaksgruppe. Og ikke minst, så sender det signaler om at styret også kan anerkjenne arkeologi som et reparasjonstiltak, i tråd med Sametingets plenumsvedtak.
For det andre er nå arkeologi gitt ei administrativt behandlet unntak. Dette betyr at endinger, til eksempelvis 100 studiepoeng, kan fattes administrativt, uten strategisk debatt i et styre.
Og jammen virker det som rektor dag Rune Olsen heller ikke synes dette med 120 studiepoeng administrativt vedtatt versus 130 studiepoeng er en god idé for arkeologi heller. I svar datert 1. februar svarer rektor blant annet dette til HSL-fakultetets søknad om arkeologi som unntak til 120 studiepoenggruppe: «De siste 10 studiepoengene må velges fra andre åpne enkeltemner ved UiT. I utgangspunktet synes rektor det er uheldig å ha 10 studiepoeng som ikke er del av en større faglig helhet.(min utheving) Bachelorprogrammet i arkeologi innvilges på bakgrunn av dette unntak og kan tilby inntil 120 stp programemner (…)»
Det er mange som uttrykker at arkeologi trenger hvert et studiepoeng som er mulig å få for å sikre en god utdanning. Oppropet Si ja til 130 stp arkeologi på BA ved UiT har nå 731 underskrifter. Verden er ikke stor, og jeg kjenner mange av navnene til de som har signert og som også har kommentert. Og mange av de som også har kommentert, jobber i den lovpålagte kulturminneforvaltninga. Og kommentarene er unisone: Ja til 130 studiepoeng i arkeologi ved UiT!
120 studiepoengmodellen og seks fast ansatte er nedskalering av arkeologi. Dagens situasjon bidrar til forringelse av kvalitet for arkeologi.
Med 130 studiepoeng som maksimalt i programfag på BA og sju fast ansatte, så er min mening at vi kommer oss et stykke videre. Sju fast ansatte betyr like fullt en reduksjon på 12,5 prosent sett opp mot de åtte stillingene faget hadde for få år siden.
Jeg håper at Sametingets fremheving av arkeologi som reparasjonstiltak og rullering av overordnet langtidsplan ved UiT gir en restart på ledelsens behandling av arkeologi.
Styreleder Johnsen; Om styret ikke går ned i hverdagsgrøten, serverer UiT fort strategiske satsninger og reparasjonstiltak i form av tynn vassgraut.
